Tirsdag kveld i Washington, DC Foran det hvite hus Jeg har bare vært i Washington, DC en gang før, og da opplevde jeg ikke at gatene ble fylt av feststemte mennesker som sang, klappet, jublet, danset, klemte hverandre og ikke minst bilister som tutet uten stans. I ren gledesrus. Vi var på en bar som normalt viser sportssendinger, men som alle andre steder var fullt av folk som ville følge opptellingen sammen med venner ute. Biljardbordene var gjort om til vanlige bord for å gjøre plass til så mange som mulig. Stemningen var god men nervøs. Det gikk rykter om at noen forsøkte å lure velgere til å tro at på grunn av den store oppslutningen kunne de stemme dagen etter i stedet. Valgkampen hadde vært full av skitne triks, så det ville ikke overrasket. De første resultatene og valgdagsmålingene var helt som ventet. Det var jevnt men for min egen del roet nervene seg etter at Pennsylvania gikk til Obama. Da måtte det skje noe helt eksepsjonelt hvis McCain skulle vinne. Like før klokken elleve skjedde det som gjorde at resultatet i realiteten var klart: Virginia gikk også til Obama. Med valgmennene fra California og Washington hadde da Obama de nødvendige 270 og ville ha vunnet. To minutter etter, klokken elleve, stengte valglokalene i disse statene og CNN og de andre kunne utkåre Obama til vinner. Det var da folk begynte å innta gatene og mange flokket seg foran det hvite hus. Vi ventet til vi hadde hørt talene til McCain og Obama og stakk så dit selv. Har ikke opplevd noe liknende siden Norge slo Brasil i fotball-VM i 1998 og Oslo gikk av henglsene, men det var ikke helt det samme. Dette var en dag historie ble skrevet. Og jeg kan skjønne at de mange som hadde kjempet for dette i en lang valgkamp hadde behov for å gi uttrykk for følelsene. Selv har jeg jo ikke bidratt i det hele tatt. Men om ikke annet kan jeg, når denne kvelden er blitt behørig omtalt i historiebøkene, fortelle at jeg var der da det skjedde.  Foran det hvite hus
Fired up, ready to go! 04.11.2008 Jeg har aldri før vært et sted med så mange mennesker samlet. Det ble sagt at arrangørene håpet på seksti til åtti tusen, men Barack Obama selv sa at det var hundre tusen til stede. Stedet er Manassas, Virginia, ikke langt utenfor Washington, DC. Her har Obama valgt å legge sitt siste valgkamparrangement, dagen før valget. Tidligere på dagen kom vi fra New York. Vi tok buss(!) derfra til Washington, DC, leide to digre SUVer og kjørte derfra. New York var forresten, som vanlig, veldig bra, men når man er åtte stykk som primært er i USA for å følge valget blir er det jo litt kjedelig at det ikke synes å drives valgkamp der i det hele tatt. Jeg så en person med Obama-button på seg (og ingen med McCain-button). New York er så pro-demokratisk at ingen av kandidatene bruker kreftene der. Vi var på forhånd ikke klar over at Virginia skulle bli en viktig stat i dette valget. Det var vel ikke mange andre heller. Egentlig skulle vi ha dratt til Philadelphia for å oppleve litt valgkamp, men på søndag ble det klart at vi kunne oppleve valgkamp på sitt beste i Manassas, en liten by ingen av oss hadde hørt om før. Grunnen til at han dro dit er nok at matematikken i valgmann-tallene nå har blitt slik at hvis Obama vinner Virginia skal det skje noe eksepsjonelt for at McCain skal kunne vinne, uansett hvordan det går i de andre vippestatene. Obama ligger godt foran i Virginia, en stat som ofte har stemt republikansk. Men tilbake til selve rallyet. Dørene åpnet kl fem. Obama var ventet på i ni-tiden. Så vi var der like over fem. Veien var sperret av et par kilometer før vi var fremme, så vi fant en parkeringsplass og gikk derfra. Vi trengte ikke å gå langt før køen startet. Som amerikanske køer flest gikk den raskt, så å stå i den gikk stort sett ut på å spasere videre. Men den var over en kilometer lang og vokste raskt. Langs køen var det horder av frivillige som oppfordret til å hjelpe kampanjen og informerte om alt det ikke var lov å ta med inn. Vel inne var det allerede ti tusen mennesker eller så. Vi kom oss frem til ca 50 meter fra scenen. Dessverre var det en lyskaster rett bak scenen sett fra der vi sto, så det ble vrient å få gode bilder, men det var vrient å finne bedre plasser med mindre vi stilte oss mye lenger bak. Så var det bare å vente. Musikk på høyttalerne, og vanlige ingredienser som nasjonalsang og pledge of allegiance, noen musikalske innslag og taler fra senator- og kongress-kandidater. Ikke helt uventet var Obama forsinket, men han kom på scenen halv elleve. Da tok det av og hadde det vært et tak over oss hadde det løftet seg. Obama hadde akkurat mistet sin bestemor, og virket litt sliten etter en hard valgkamp, men han var i storform. Mye av innholdet i talen var kjent fra før, men mannen har en utrolig evne til å skape begeistring. Jeg er overbevist om at USA, og ikke minst verden, blir bedre om Obama blir valgt. Ikke det at det kan gå andre veier enn oppover etter Bush, men jeg er sikker på at dette er et valg som ender opp som overskrifter i historiebøkene. Retorikken bak at en persons stemme kan endre en stat, et land og en verden er enkel og på grensen til banal, når den ender opp i at hundre tusen mennesker roper Fired up, ready to go! så blir det ganske overbevisende. Så var det slutt og på tide å komme seg hjem. Når en by med 35000 innbyggere plutselig har 100000 på besøk blir det litt kaotisk. Men vi kom oss tilbake til hotellet til slutt, dog uten å ha fått oss noen middag. Det var gårsdagen. I dag er det valg. Om fire timer stenger valglokalene i noen av nøkkelstatene. Det blir spennende å se hvordan det går.  04.11.2008  04.11.2008
Amerikansk valgkamp og hvordan holde seg orientertJeg må nok innrømme at jeg er mer enn gjennomsnittlig interessert i presidentvalgkampen i USA. Selv om den har pågått i to år nå har jeg ennå ikke gått lei, og den er usannsynlig spennende. Jeg er nok ikke den eneste som ergrer meg over norske mediers dekning av den heller. Det er heldigvis ikke like ille i år som for fire år siden, men den norske dekningen er dessverre ikke bra hvis man ønsker å følge med på hva som skjer. Men, akk, det er jo håp, det er mange gode kilder der ute. Her er noen av de jeg følger: The Fix hos Washington Post. Chris Cillizza skriver, prater, lenker, intervjuer om hva som skjer i valgkampen. Morsom, stort sett gjennomtenkte innlegg og ikke alt for mange innlegg om dagen. Frem til nå i alle fall. De neste ukene vil nok tempoet øke et par hakk. Politico dekker amerikansk politikk og i særdeleshet presidentvalget. De blir ofte sitert i andres saker og med god grunn. The Trail er en annen blogg hos Washington Post. Denne dekker kampanjene. Har ikke så mye analyser som stedene over men gir et fint bilde av hva som skjer på begge sider. Real Clear Politics samler stort sett inn saker fra andre men skriver også noe selv. Har også oppdaterte meningsmålinger i alle tenkelige former. Pollster.com samler inn mengder av meningsmålinger og viser gjennomsnittene. Dette gjør de både for nasjonale målinger (som egentlig ikke er veldig interessante), på statsnivå, og ikke minst for valgene til senatet og representantenes hus. FiveThirtyEight summerer også opp meningsmålinger slik som RCP og Pollster gjør, men i følge dem selv på en mye lurere måte. Om dette stemmer gjenstår å se. Fasiten kommer om drøye to uker. Så må jeg få nevne et norsk sted: Monticello Society oppdateres daglig med tall og analyser. Imponerende! Amerikansk TV kan virke overfladisk, men på søndagene her alle de store kanalene politikk-talkshows, og disse handler ikke overraskende mye om valgkampen for tiden. Kanskje med et lite unntak for finanskrisen, men den påvirker igjen valgkampen, så det får vi tilgi. De færreste i Norge tar inn amerikanske kanaler, men Internettet har gitt oss løsninger for den slags. Så jeg vil få nevne: This week (ABC) er ledet av George Stephanopoulos som var kommunikasjonssjef for Bill Clinton men som nå er journalist. Boken hans, All too human er forresten veldig bra hvis man lurer på hvordan det var å jobbe for Clinton. Meet The Press (NBC) er vel å regne som klassikeren blandt disse programmene. Det var ledet av Tim Russert frem til han dessverre plutselig døde i sommer og er nå ledet av Tom Brokaw Selv synes jeg de to over er de beste. Men det er også riktig å nevne Face the nation (CBS), CNN Late edition (CNN) og Fox News Sunday (FOX News). Alle disse finnes som podcasts, og har man en iPod kan man finne alle disse i iTunes. This week og FOX News Sunday kun som audio, CNN Late edition kun som video, og de to resterende som begge deler. De dukker gjerne opp ut på kvelden om søndagene. For min egen del har jeg funnet ut at disse programmene i liten grad trenger bilde og hører derfor på dem mens jeg går tur med hunden. Dette var altså noen av de stedene jeg synes det kan være verdt å følge med. Har du forslag til andre kilder tar jeg gjerne i mot forslag.
| ||
Jørgen sin er en sone på Origo. 
